Uken før avreise
 

Jeg er i gang med å pakke, og skal fly om et par timer. Jeg er veldig spent og har høye forventninger til turen. Dette blir en helt annerledes ferie enn de jeg pleier å dra på, og det er også tydelig i måten jeg pakker på. Her er det ingen sminkepung eller rettetang, ingen høyhælte sko eller penklær. Alt jeg har med er yogaklær, bomullskjoler, treningstøy og flip-flop-sandaler. Pluss en masse gode bøker – det er alt! Dette blir sunnhet og avslapping på høyeste nivå.

For en uke siden mottok jeg en e-post fra Kropsinstitutet. “Nå er det én uke til avreise, så nå skal du legge om kostholdet.” Jeg ble bedt om å holde meg langt unna alkohol, kaffe, melkeprodukter, sukker, alle typer kjøtt unntatt fisk samt alt som er hvitt; hvete, hvitt brød og hvit ris. Mine måltider denne uken har derfor bestått av vann, urtete med litt honning, masse frukt og grønt og litt fisk. Det har gitt meg en fryktelig hodepine, men til gjengjeld har jeg kvittet meg med et kilo fett.

Nå, rett før avreise, sitter jeg og tenker litt på min allmenne helsetilstand. Egentlig føler jeg meg sunn og frisk, og jeg har på et vis sett på de små symptomene mine som noe helt vanlig som jeg bare må leve med. Likevel vet jeg egentlig godt at kroppen min burde vært i bedre form. Jeg har simpelthen bare latt hverdagens stress ta over og tillatt alle symptomene å være normale. Det blir det slutt på nå! Jeg reiser til Sri Lanka med et håp om at formen min kan bli bedre, at jeg kan bli kvitt litt av stresset jeg lider av, gå ned noen kilo og få mer energi.

 

OG HVORDAN HAR JEG DET NÅ? MINE SYMPTOMER ER FØLGENDE

  • Stresset og urolig – finner aldri helt roen
  • Magen min er oppblåst og hard som en ball
  • Jeg har litt hodepine som alltid er der
  • Jeg er stiv i ryggen og anklene
  • Jeg har tørr hud
  • Jeg sliter med ømme og skjeve stortær
  • Jeg har nakkespenninger
  • Jeg har vanskelig for å gå ned i vekt
  • Manglende sexlyst
  • Barnløshet
  • En liten hemoroide
 

Jeg kjenner også at jeg er irritabel og temperamentsfull, og at jeg har mindre overskudd og tåler mindre enn jeg egentlig vil.

Nå lukker jeg PC-en min, for den skal nemlig heller ikke bli med. Jeg har blitt bedt om å legge igjen mobiltelefon og datamaskin hjemme. Det har vist seg å være mer utfordrende for meg enn å slutte med sukker og hvitt brød. Nå mister jeg jo fullstendig kontakten med omverdenen, og det er skummelt.

Det blir altså med gammeldags penn og papir at min dagbok fortsetter.

 

Dag 1

BESØK FRA LEGEN EN TIME ETTER ANKOMST

Jeg har ankommet Sri Lanka. Velkommen til varmen! Her har høy luftfuktighet og en deilig varme ønsket meg velkommen. Det er kun ca 15 minutter å kjøre fra flyplassen til resortet der jeg skal tilbringe de neste åtte dagene.

Jeg ble ønsket varmt og hjertelig velkommen med en flott, liten blomsterbukett og et deilig glass ferskpresset juice da jeg ankom resortet. Jeg har blitt vist litt rundt, og nå har jeg fått min egen private villa der jeg skal bo. Huset er viet stillhet, ro og renselse.

I villaen min har jeg et privat utendørs behandlingsrom og en nydelig grønn hage med solstol og spisebord. Når jeg krysser gårdsplassen kommer jeg inn på rommet mitt. En nydelig værelse, pent og enkelt innredet med teakmøbler, en stor seng, et lite rom med klesskap, en safe og et kjøleskap. Badet er både innendørs og utendørs.

Det er ikke noe alkohol i minibaren – bare vann! Og på musikkanlegget spilles det kun avslapnings- og meditasjonsmusikk. Nå er det alvor, det kjenner jeg! Ingen TV, ingen mobil, ingen datamaskin, ingen iPod med musikk – jeg kjenner at rastløsheten kommer snikende, og akkurat nå føles det hele ganske provoserende. Kanskje jeg faktisk er redd for den stressede følelsen jeg snart skal sette i gang med å gi slipp på?

Det hjelper litt at alle er snille og imøtekommende, og at de er avslappede og tar alt med stor ro.

Jeg har nettopp fått pakket ut, funnet fram solhatten og solbrillene og lagt meg i solstolen i den lille hagen min når det ringer på døren. Det er min ayurvediske lege, Nani, som kommer. Hun er en ung og utrolig søt kvinne i hvit frakk med et gammeldags blodtrykksapparat under armen. “Kan jeg få komme inn?” spør hun forsiktig. En konsultasjon med legen foregår alltid i ens egen private villa.

Vi setter oss ned, og Nani forklarer først litt om Ayurveda og hvilke behandlinger de kan tilby her på resortet. Nani stiller meg en masse spørsmål om min helse og psyke. HVordan er fordøyelsen min? Spisevanene? Er jeg stresset? Har jeg spenninger i kroppen? Liker jeg best søtt, surt, salt eller bittert? Hvordan står det til med sexlysten min, og hvilke problemer har jeg? Og det er da jeg kommer med listen min!

Jeg har skrevet ned alt på en liste og tatt den med hjemmefra for å være sikker på å få med alt. Jeg vet også at jeg fort kan glemme hvordan jeg har hatt det hvis jeg ikke skriver det ned. Nani og jeg tar oss en god og lang prat på en halvtimes tid. Jeg får tillit til henne med det samme, og jeg gleder meg faktisk til å komme igang med de forskjellige behandlingene.

Nani måler blodtrykket mitt, som er på 110/70 med en puls på 68 slag i minuttet. Etter ayurvediske forskrifter skal hvilepulsen være på 72. Det viser at kroppen er i perfekt balanse. Jeg har derfor en svak ubalanse i kroppen, og den skal arbeides med de neste åtte dagene.

Jeg forteller legen at jeg gjerne vil gå ned ca 6 kilo og forklarer henne at dette tidligere var min normalvekt. Etter at jeg for fire år siden sluttet å røyke har jeg hatt vanskeligheter med å gå ned de siste kiloene. Jeg merker imidlertid raskt at det er andre ting på min liste som Nani synes er viktigere nå.

Opplegget innebærer at jeg hver eneste dag under mitt opphold her på Sri Lanka får besøk av en lege, og ut fra målinger og samtaler vil mitt daglige behandlingsforløp planlegges.

I dag begynner vi stille og rolig med én times oljemassasje av hele kroppen, samt hodebunnsmassasje og ansiktsmassasje. Til sammen varer denne behandlingen i to og en halv time. Det skal jeg nok klare. En kroppsmassasje avsluttes alltid med at en liten, varm klump med urter presses over hele kroppen. Det er som å være i himmelen.

Nani mener at kroppen min ikke skal gjennomgå mer i dag siden jeg har reist så langt. Jeg nikker bare samtykkende, for hva vet jeg?

Jeg får utlevert en morgenkåpe og noen engangstruser. Mens jeg skifter gjør behandleren min seg klar på den andre siden av hagen. Det er et godt prinsipp at alle behandlinger og legebesøk foregår privat, inne hos meg. Jeg trenger overhodet ikke å bevege meg ut av villaen min, og det er virkelig en luksus.

Behandleren min er en liten og søt, smilende ung kvinne. Alle kvinner blir alltid behandlet av kvinner, og menn behandles av menn. Hun begynner med å gi meg enda en liten blomsterbukett før hun vasket føttene mine. Fotbadet er fylt med vakre tempelblomster, og alt er nøye tilpasset og i harmonisk balanse med naturen. Jeg legger meg på en benk, og de neste timene skulle det vise seg at jeg var henvist til paradis. Det er intet mindre enn fantastisk. Jeg føler allerede at jeg begynner å falle til ro, slappe av og gi slipp. Etter massasjen er det viktig at jeg ikke får sol på kroppen, og at jeg hviler på rommet mitt i 45 minutter før jeg kan ta meg et langt, varmt bad for å få oljen ut av håret.

Jeg får servert en deilig velsmakende kopp med urtete Nemulia. Med hver servering kommer det små etiketter, slik at jeg kan se hva jeg drikker og hva det hjelper med. Jeg kjenner allerede at hele min kropp og mitt sinn er på en 100 % velværetur. Dette burde være en rettighet for alle!

Det er tid for yoga. Denne turen inkluderer daglig yoga og meditasjon. Klokken er 17.00, og jeg hilser pent på min yogaguru som nettopp har ankommet. De første par dagene skal vi utøve yoga om ettermiddagen ved solnedgang, siden kroppen er smidigere mot kvelden enn den er om morgenen. Senere i uken skal vi drive med yoga om morgenen. Igjen foregår alt utendørs. Min nye yogaguru ser ung ut og er høy og slank. Han forteller litt om yoga og sier at det vi skal drive med er en kombinasjon av Hatha- og Kundaliniyoga. Han sier at vi alle fullstendig kan stoppe vår aldringsprosess med yoga. Nå hører jeg virkelig etter!

Han forteller meg at han er 53 år gammel, og det er bevis nok for meg. Han har færre rynker i ansiktet enn jeg hadde da jeg var 20. Jeg er fullstendig målløs og imponert, og nå er jeg ivrig på å komme i gang. Det viser seg å bli litt av en oppvåkning for meg. Jeg er fullstendig stiv i alle leddene mine, og hele ryggsøylen er stiv som en pinne. Uansett hvilken yogastilling jeg går ut og inn av, er jeg nesten helt blå i ansiktet, og jeg puster og peser og svetter. “Slapp av, slapp av, slapp av” lyder det hele tiden fra min guru. Jeg merker med én gang hvor godt det er for meg, og får lyst til å begynne med yoga når jeg kommer hjem.

Yogatimen avsluttes med guidet meditasjon og avslapping. Yogaguruen min forteller oss hvorfor meditasjon er en viktig del av vår hverdag, og lover at han skal lære oss å meditere selv før vi drar hjem.

Middagen serveres når jeg selv har lyst på den. Alt handler om å kunne kjenne etter. Jeg velger selv om jeg vil få maten servert i villaen min eller få den i restauranten. I kveld velger jeg å få den servert på rommet mitt, der jeg kan sitte i nattøyet mitt og bare slappe av.

Menyen består av tre retter. Forretten er en grønn salat og en varm grønnsakssuppe. Hovedretten er brun ris med to vegetariske karriretter; én gul og én brun. Det smaker ordentlig himmelsk, og maten ser innbydende ut med masse farger. Jeg får med én gang lyst til å lære meg hvordan man lager mat på denne måten. Desserten er en tallerken med forskjellig oppskåret frukt.

Hvis det er slik en slankekur kan være, gleder jeg meg!

Det har blitt mørkt, og jeg begynner å bli sliten. Jeg setter på avslappende musikk og setter kursen mot sengen. Nå kjenner jeg at den lange flyturen påvirker meg, og at jetlagen begynner å komme. Min første dag på Ayurvedisk Resort på Sri Lanka har vært en opplevelse. Jeg er fortsatt spent og forventningsfull, men litt på vakt. Jeg kjenner på en slags angstfølelse ved tanken på å gi slipp på alle mine små  skavanker. På dén side vil jeg jo kvitte meg med dem, men på en annen side merker jeg at det føles ganske trygt å ha dem. Ja, det høres dumt ut, men vi bruker vel alle genene våre til noe? Derfor har jeg bestemt meg for å komme meg ut av komfortsonen min og strekke meg etter å oppnå optimal helse og masse energi.

 

GOD NATT!

 

Dag 2

 

GOD MORGEN MED KOKT VANN OG HONNING

Det ringer på døren min når klokken er 07.30. Der står en smilende tjener med et stort glass kokt vann med honning og lime. Det skal visst være det beste hvis man vil gå ned i vekt. Hurra! Det kan jeg like. Jeg nyter drikken i sengen min og våkner stille og rolig opp til en ny dag i “helseland”.

Dagen begynner med å gjennomføre øvelsen “de fem tibetanerne”, og så er jeg i gang. Det får pulsen opp, og jeg kjenner at jeg er i dårlig form på alle måter. Men Martin er god til å undervise, og han motiverer meg til å fortsette.

Frokosten velger jeg å få servert i restauranten. Det blir servert forskjellig deilig frukt og en ferskpresset papayajuice samt en herlig, rensende urtete. Alt har en helt annen og deilig smak her på Sri Lanka. Det minner på ingen måte om tørr grønn te eller andre typer helsetips som jeg kjenner hjemmefra. Jeg elsker den lille, mørkebrune og ferske “sukkerbiten” som alltid følger med urteteen. Den er søt, men likevel helt rå og frisk. Nam.

Etterpå får jeg servert kokte kikerter med ferskrevet kokos. Jeg må stoppe halvveis, for jeg er kjempemett. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle på sultekur, men dette var tvert imot.

Klokken 09.30 ringer det igjen på døren i villaen min. Denne gangen er det en liten, eldre herre. “Dr. Arnand, Herr Alltid Lykkelig”, sier han og smiler med hele ansiktet.

Det er tid for dagens konsultasjon. Pulsen min er på 72, noe som er helt perfekt. Blodtrykket er 90/50, lavt som alltid.

Dr. Arnand ser spørrende på meg over brillekanten. Han forstår ikke helt hvordan jeg har klart å leve med mine skavanker i alle år uten å ha gjort noe med dem. Han undersøker tungen min, ser meg dypt inn i øynene og planlegger dagens program.

Nå på morgenen skal jeg få tre behandlinger igjen.

Olje-, ansikts- og hodebunnsmassasje etterfulgt av en massasje på hele kroppen, og til slutt en hel ansiktsbehandling for å rense huden min. Den mangler glød, mener Dr. Arnand. Han vil også ha meg på en grundig detox der vi starter med å rense ut tykktarmen min. Dette skal foregå ved hjelp av forskjellige urter, som jeg skal drikke flere ganger om dagen. Det smaker på ingen måte vondt. Han mener også at akupunktur vil være bra for meg. Jeg har bestemt meg for å gi meg hen til ekspertene og bare gjøre som de sier. Jeg går “all in”! Når jeg først er på Power Retreat vil jeg ha valuta for pengene.

Det er “tungt” å ligge tre timer på en hard massasjebenk. Jeg kjenner stivheten i kroppen, men jeg merker også at dette er bra for meg. Den varme oljen føles deilig. Alle oljene er nøye utvalgt for å best fungere med kroppen min og mot mine skavanker. Den første viktige oppgaven er å få stresset ut av kroppen. Stress får syrer til å hope seg opp, og disse syrene skal ut av kroppen sammen med de andre avfallsstoffene under detoxbehandlingen.

Tiden går. På en måte føles det som om alt står stille. Klokken er allerede ett, og lunsjen får jeg servert i villaen min. Jeg føler meg som en dronning. I dag får jeg en slags persillesalat med rå løk og noen små og rare olivenlignende frukter pluss spinatsuppe med masse hvitløk. Hovedretten er litt kokt hvit fisk og brun ris med dampede grønnsaker. Den eneste grønnsaken jeg kjenner igjen med én gang er den lille tomatskiven som brukes som pynt. Alt smaker deilig, og igjen må jeg la noe stå igjen fordi jeg er mett.

Forskjellen har jeg ikke riktig forstått meg på ennå. Det er sjelden at jeg føler meg ordentlig mett hjemme. Jeg må finne svaret mens jeg er her! Måltidene avsluttes alltid med litt blandet frisk frukt til dessert.

Jeg går en lang tur langs stranden, som bare ligger noen hundre meter fra resortet. Stranden er øde, og det er ingen turister der. De eneste jeg møter er to lokale, forelskede par. I dag er det en del vind, og bølgene minner meg litt om Vesterhavet. Den lokale busstasjonen ligger også ved havet. Det blir spennende å se hvordan det ser ut her om 20 år. Er det kafeer, nattklubber og neonlys med Starbucks og McDonald’s overalt? Eller kan stedet bevare sin lokale atmosfære? Akkurat nå nyter jeg at alt er uspolert.

Klokken 15.30 får vi en times undervisning om Ayurveda av Dr. Alltid Lykkelig. Det er kjempespennende og faktisk så logisk at det overbeviser meg. Ordet ayurveda er sanskrit og betyr “livets vitenskap”. Det bygger på en mer enn 5000 år gammel vitenskap og en tradisjon som har gått i arv og som dermed har blitt viderebrakt i generasjoner. Man behandler utelukkende med naturmedisin.

Ayurveda innebærer et fast behandlingsløp som foregår slik:

  1. Utrensing.
  2. Gjenoppbygging.
  3. Styrking.
     

Du blir hva du spiser, sier dr. Arnand. Dette sier seg jo nesten selv, og for meg virker det helt logisk. Hva kan jeg vente meg hvis jeg bare fyller kroppen med kjøtt, hvitt brød, sukker, kunstige fargestoffer og kjemikalier dagen lang? Dyrleger passer alltid på at dyr spiser riktig som et ledd i behandlingen hvis de er syke. Hvorfor har vi helt glemt den naturlige og fornuftige delen av livet i vesten? På en måte er det ganske skremmende, det dr. Arnand sier; mat kan gjøre deg syk og mat kan gjøre deg frisk!

Min første huskeregel som jeg skal ta med meg i dag er denne:

Spis ALDRI kjøtt eller fisk sammen med melkeprodukter (av melk eller surmelk)!

ALDRI, gjentar Dr. Arnand alvorlig. Han gir meg en oppskrift som jeg skal ta med meg hjem og bruke, spesielt om vinteren:

  • 2 deler korianderfrø
  • 1 del knust ingefær
  • 1 del kumin
     

Alt knuses lett i en morter til det blir et grovt pudder. To teskjeer av pulveret strøs i kokende vann og koker videre i noen minutter. Dette filtreres og drikkes med litt økologisk bihonning, og fungerer som en mirakelmedisin for fordøyelsen.

Dr. Arnand forklarer meg hvor viktig det er for kroppen å rense ut giftstoffene minst et par ganger i året. I ayurvedisk tradisjon drikker man urter, man tilpasser kostholdet til kroppstypen og man bruker to viktige behandlingsformer; neseskylling og klystér Begge deler kan utføres med kokte urter eller varme oljer. Og det kommer vi til snart, sier Dr. Arnand beroligende. Hm, tenker jeg, og er spent på hva denne turen kan utvikle seg til. Jeg kjenner at jeg har litt hodepine, men vet at det er fordi jeg allerede er i gang med utrensingen.

Ayurveda har noen grunnleggende prinsipper de anbefaler å implementere i hverdagen for å opprettholde balansen i kroppen:

  • Bruk tungeskrape til å rense tungen hver eneste morgen og kveld.
  • Drikk aldri til måltidene, bare etter du har spist. Drikk aldri iskald drikke, men gjerne lunkent vann.
  • Start alltid dagen med et glass kokt vann for å sette i gang fordøyelsen.
  • Vask fotsålene dine før du legger deg.
  • Gni et par dråper olje på issen før du legger deg.
  • Lev et liv der det er en sunn balanse mellom aktivitet og hvile, gjerne med yoga og meditasjon.
  • Ha avføring 2-3 ganger om dagen.
     

Ayurveda er en omfattende vitenskap. Å utdanne seg til ayurvedisk lege krever 5-7 år på universitetet, og dette anses som like viktig som vestlig medisin.

Jeg får veldig lyst til å lære mye mer om temaet, og gleder meg til å få noen av prinsippene inn i min hverdag.

Klokken 17.00 er det igjen tid for yoga. Denne ettermiddagen føler jeg meg mye roligere, mer avslappet og mer positiv enn i går. Jeg har bare tatt meg selv i å tenke på jobben min én gang i dag, mens jeg lå og solte meg i hagen med en god bok.

Klokken 18.30 er det klart for middag. Litt grønn salat, en meget velsmakende suppe, litt brun ris og kokte grønnsaker, og frukt til slutt. I dag er det ingen sauser slik det var i går, men Dr. Arnand forklarte dette under undervisningen i dag: når man driver med utrensing fjerner kokken én ingrediens fra tallerkenen hver dag. Jeg avslutter selvfølgelig med den deilige varme teen.

For deg som leser dette høres det kanskje utrolig ut, men tiden flyr avgårde. Jeg er fullstendig avslappet og tenker maks ett minutt fram i tid. Det er vel det som kalles å leve i nuet? Jeg leser, skriver litt og sover litt, og nå er det allerede sengetid. Jeg elsker å legge meg klokken 22.00. Det er mitt eget personlige skjønnhets- og helseråd, noe jeg har blitt helt avhengig av de siste årene.

 

God natt herfra og takk for en fantastisk dag. Jeg gleder meg allerede til i morgen.

 

Dag 3

 

AVGIFTNINGEN ER GODT I GANG

Etter min morgenrutine med kokt vann og honning og “de fem tibetanerne” er jeg klar til å vie en ny dag til kropp og sjel. Avgiftningen er godt i gang, noe jeg kan konstantere med mine hyppige toalettbesøk i løpet av natten og morgenen. Jeg har ikke noe vondt i magen, men det er mer enn jeg trodde som ligger i den og som skal ut. Hvordan skal jeg formulere dette på en måte som ikke høres ekkel ut? Det får jeg visst ikke til.

Frokosten i dag var en stor overraskelse. De hyggelige tjenerne hadde dekket på til meg som om jeg skulle ha piknik. Det var dekket opp på gulvet på en myk madrass med blomster, røkelse og små stearinlys overalt. Har satt jeg som på en trone rett ved bassenget og skjemte bort meg selv med blå himmel, fuglekvitter og smilende tjenere rundt meg. Jeg fikk servert en hel tambili-kokosnøtt med sugerør, frisk frukt og brun risgrøt etterfulgt av grønn jams med chili og revet kokosnøtt. Jøye meg, så mett jeg ble.

Det er helt utrolig hvor velsmakende og mettende maten er her på stedet. Jeg begynner sakte å forstå forskjellen på god mat med høyt næringsinnhold og tom fastfood som ikke metter, men som bare gjør oss fetere og syke.

Hva i all verden er det som har fått de fleste av oss til å søke oss så langt vekk fra vår sanne natur?

Dr. Arnand har kommet innom for vår daglige morgenkonsultasjon. Han mistenker at jeg har urinsyre i kroppen siden jeg har skjeve stortær og er så stiv i leddene. Han skriver masse ned på en lapp til meg, og jeg er ganske spent på hva han har å komme med.

Dagens behandling består igjen av helkroppsmassasje, hodebunnsmassasje og en spesiell olje-ryggsøylebehandling. Hva det er? Det er en slags deig som trilles til en lang pølse som deretter former en sirkel på ryggen min. I denne sirkelen helles det en spesiell form for varm olje med urter i. Dette skal jeg ligge med i 40 minutter. Jeg kjenner faktisk at området rundt korsryggen slapper mer av, og jeg hadde de utroligste drømmer mens jeg lå der i skyggen på min private “spa-terrasse” i min egen villa. De ømme stortærne mine har blitt pakket inn i urter som jeg skal gå med i noen timer, eller så lenge jeg vil.

Jeg trenger dessuten en dusj, siden jeg er smurt inn i olje fra topp til tå. Jeg håper det fungerer som en god hårkur å få så mye olje i håret hver dag.

I dag spiser jeg lunsj i hagen min. Igjen er det grønn salat med en vidunderlig pesto og en gul gurkemeie-suppe og kokte grønnsaker med fisk i gul karri. En rød og en gul banan til dessert. På Sri Lanka finnes det 18 forskjellige typer bananer! Og jeg som trodde en banan var en banan.

Jeg klarer ikke engang å spise halvparten, og dette overrasker meg. Jeg synes allerede jeg merker at jeg har gått ned i vekt. Jeg blir så sunn og slank – enda sunnere og slankere! Klokken 16.00 kommer legen min igjen, og denne gangen skulle jeg få akupunktur. Jeg er ikke spesielt glad i nåler, men jeg må innrømme at han klarte å gjøre det uten at jeg merket at det gjorde vondt. Det var bare en enkelt nål ved ankelen som stakk litt. Jeg skulle ligge der med nålene i rundt 35 minutter.

Det føles så utrolig luksuriøst at alt og alle kommer til villaen min – jeg trenger bare å konsentrere meg om å slappe av, nyte og lege kroppen min.

Enda mer fantastisk er det at alle behandlingene foregår utendørs i herlige 28 grader. En lett bris, trekronenes sus og fuglekvitter er det eneste jeg hører i bakgrunnen.

Senere er det igjen tid for yoga med guruen min. Jeg synes allerede jeg kan kjenne at smidigheten og utholdenheten min har blitt bedre. Men yoga handler på ingen måte om prestasjon eller konkurranse. Yoga er en livslang prosess der det kun er viktig å være på det nivået man er i øyeblikket. Ingen sammenligninger, ikke noe press. Bare nyt hver eneste stilling.

Guruen min leder meg gjennom den daglige meditasjonen, og jeg slapper helt av i sinnet. Det er en merkelig følelse å slippe alle bekymringer, stress, spekulasjoner og negative tanker. Bare få et mentalt friminutt og føle fullkommen frihet og lykke. Jeg forstår det faktisk bedre fordi jeg på turen har lest boken “Det vågne menneske” av Barbara Berger, som er en guide til sinnets kraft. Jeg vil anbefale å ta med noen gode bøker på turen. Martin har dessuten et spennende utvalg av gode bøker med til utlån.

Her på resortet har de et motto: “Ikke to dager skal være like”. Dette lever de virkelig opp til i kveld. Middagen blir servert på terrassen i min villa. Når tjeneren banker på for å si “værsågod” åpner jeg døren til en hage fylt med små flytende lys, fakler, blomster overalt og en liten mann som sitter i hjørnet og spiller nydelig musikk på mandolinen sin.

Dette er ikke overraskende. Jeg er dypt takknemlig for at alle disse snille menneskene gjør så mye for meg og gir meg en masse gode opplevelser. Tusen hjertelig takk!

Maden er igjen nydelig. Det høres kanskje rart ut, men jeg er overrasket over hvor godt vegetarmat kan smake. Her har jeg mye å lære, og jeg gleder meg til matlagingskurset på fredag. Dette minner meg om at de små, brune “sukkerbitene” jeg nevnte tidligere slett ikke er sukker, det er ren honning! Og som jeg har lært er honning noe av det sunneste jeg kan spise med tanke på kroppens helse. Jeg har bedt om å få kjøpe med meg åtte pakker hjem.

Urteteen drikker jeg i sengen med boken min. Det har vært en lang og spennende dag, og kroppen min har virkelig jobbet. Jeg trenger en lang natts søvn.

 

Dag 4

 

TO DAGER ER VIRKELIG ALDRI LIKE

Det ringer på døren og klokken er 06.30. Honningvannet er servert, og jeg skal opp. Jeg har sovet som en stein, men jeg er likevel stiv i kroppen, og jeg må sette i gang. Ikke at det er noe nytt med det, men her nede mener de at stivheten min er en ubalanse som skal tas alvorlig og rettes opp i.

Klokken har blitt 7.30, og vi skal ha yoga, for endelig har vi kommet til morgenyoga. Det føles egentlig både fantastisk herlig og forferdelig. Jeg puster og stønner fortsatt, og jeg klarer ikke å holde den samme stillingen i mer enn ett minutt før det blir for mye. Yogaprogrammet er fortsatt for nybegynnere, og guruen min har fremdeles en god fornemmelse for hvilke nivåer vi alle ligger på. Han presser oss aldri til å gjøre mer enn det som er godt for oss.

Han forteller oss at han alltid sover på gulvet på en tynn matte. Madrasser er noe ordentlig herk, sier han. Det gjør alle mennesker stive i kroppen. Mon tro om det er et budskap til meg?

Jeg er alltid veldig stiv i kroppen når jeg våkner om morgenen. Skal jeg vinke farvel til min høyt elskede seng og bare bruke et underlag? Det høres kanskje voldsomt ut, men jeg har lovet meg selv å prøve det, så i natt skal jeg sove på gulvet, kun med underlaget fra solstolen. Den opplevelsen skal jeg skrive mer om i morgen.

Yoga er en flott måte å starte dagen på. Jeg har lyst til å ta med guruen hjem i kofferten. Jeg har i alle fall tatt et bilde av ham som jeg skal henge opp hjemme. Det kommer til å minne meg om at jeg skal fortsette med de gode rutinene mine.

Frokosten blir servert i solen. I dag er det små, deilige rispannekaker som blir stekt ved bordet. Deilig, frisk melonjuice, frisk frukt og forskjellige karrigrønnsaker. Jeg kan like så godt gjenta det for meg selv; det er bare så herlig.

Dagen flyr avgårde. Jeg får besøk av legen som vanlig, og får tre timers behandling før jeg hviler i en halvtime, dusjer og spiser lunsj. Da har dagen nesten gått. Jeg holder nesten på å bli stresset over at jeg ikke får solt meg nok. Jeg vil selvfølgelig komme hjem og se ti år yngre ut, men samtidig vil jeg ha litt farge i kinnene.

I dag klokken 16.00 skal jeg til et laboratorium i Negombo, der de skal teste urinen min. Dr. Arnand mener at jeg kan ha litt urinsyregift i kroppen, og det skal vi teste. Laboratoriet ligger på et sykehus bare noen minutter fra resortet. Det er overraskende rent og pent der, selv om det virker litt gammeldags. Alle som jobber der er utrolig vennlige, smilende og interesserte. Jeg får et lite beger jeg skal tisse i, og etter 30 minutter får jeg svaret. Det er ingen urinsyre eller noe annet farlig i urinen min, og de mener jeg er fullstendig sunn og frisk. Vi må konkludere med at jeg bare er for stresset og at jeg får beveget og strekt meg for lite. Dette er enda en indikasjon på at yoga er bra for meg.

Jeg ble kjørt i tuk-tuk til sykehuset. Mens jeg ventet på svar, kjørte sjåføren meg til det lokale supermarkedet. Jeg kjøpte masse lokalt krydder, brune risnudler og cashewnøtter. Jeg kom hjem med en full bærepose, men jeg hadde ikke brukt mer enn ca. 120 kroner. For ikke å snakke om prisen på laboratorietesten min: 6 kroner. Ja, du leste riktig, seks kroner. For det får jeg ikke engang en tyggegummipakke hjemme.

Tilbake på resortet skal jeg være med på de fem tibetanerne. Jeg føler meg sterk som en okse med all treningen jeg har fått i dag! Ingen dager er like. Når jeg kommer tilbake til villaen min har de fylt mitt utendørs badekar med skum, blomster og små telys overalt. Jeg føler meg virkelig bortskjemt og heldig, og sender en takk til alle disse menneskene som ordner alt dette for meg. Hver eneste dag er en overraskelse.

Klokken 18.30 er det tid for musikkterapi. Dr. L. P. Sisira kommer til villaen min med sin sitar, et instrument som ligner en gitar. Dr. Sisira har sitt eget institutt, der han behandler depresjoner, angst, stress og mye mer. Han samarbeider med sykehus, med regjeringen og til og med fengselsvesenet, der musikkterapien hans har blitt implementert. Han stiller opp i villaen min og forklarer meg hvorfor musikkterapi er så bra for sinnet, og hvordan det er bevist at musikkterapi har en enorm helbredende effekt. Selv på ufødte fostre i mors mage kan det ha innflytelse på hjernens utvikling.

Dr. Sisira spiller både for enkeltpersoner og i større grupper, alt etter ønske. Jeg får alenetime og nyter den medisinske musikken med lukkede øyne. Dr. Sisira tilbyr samtaleterapi hvis jeg får behov for det. Han er et veldig sympatisk vesen, og jeg sitter og beundrer hans ro og levende utstråling. Han har studert i India i mer enn tolv år for å kunne frembringe disse helbredende tonene på sitaren sin. Igjen føler jeg meg heldig. Tenk at jeg får alle disse opplevelsene!

I dag har jeg lyst til å spise middag i restauranten. Det er første gang jeg har vært her på flere dager. Det har skjedd mye i dag, og jeg spiser den gode maten før jeg går tilbake til rommet mitt med en kopp urtete i hånden. Jeg har lyst til å være alene og nyte den indre freden og tilfredsheten jeg har kommet i kontakt med gjennom musikkterapien.

 

Dag 5

 

URTEBAD OG BYBESØK

Klokken har igjen blitt 06.30, og det ringer på døren med kokt vann og honning. Det er ingen vekt her, noe som egentlig er bra for meg, for ellers ville jeg bare veid meg hver dag og bare fokusert på det, ikke på avstressingen.

Likevel tar jeg meg selv i å være spent på om jeg har gått ned i vekt. Jeg prøver på meg et par veldig trange, hvite bukser jeg har med og håper jeg kan merke forskjell. Og det gjør jeg, i alle fall litt. Hurra!

Yoga klokken 07.00. Det er hardt, men godt. Det er utrolig hvor raskt kroppen reagerer. Den første dagen klarte jeg overhode ikke å sitte på anklene mine, men i dag klarer jeg det i mer enn ett minutt. Det føles helt sprøtt! Det har jeg aldri klart før.

Etter yoga og meditasjon får vi snakket litt med guruen vår. Vi snakker om at lykken finnes i våre hjerter, og ikke noe annet sted. Dette er også det jeg selv mener. Likevel er det ofte vanskelig å ta til seg. Guruen forteller om hvor effektivt meditasjon er, både for en selv om omgivelsene. Meditasjon kan være med på å skape fred på jorden.

Jeg kjenner at jeg enkelt kan få resten av dagen til å gå ved å spekulere over og fordype meg i dette.

Igjen får jeg en herlig frokost ute i den deilige solen.

Her kommer en liten anbefaling til når du selv skal reise; ta bare med klær i lyse og tynne stoffer. Selv i en liten sommerkjole svetter jeg klokken åtte om morgenen.

Dr. Arnand kommer innom for min daglige konsultasjon. Jeg fortsetter med den utrensende urtemedisinen som skal virke helbredende på alle de symptomene jeg har fortalt om. I dag er mine tre daglige behandlinger en times hodebunnsmassasje med olje, ansiktsbehandling med diverse masker og massasje, samt en helkroppsskrubb og maske laget av urter, leire, honning og grønne blader.

Først blir jeg smurt inn fra topp til tå, og så ligger jeg med innpakningen i 20 minutter og lar urtene virke. Etterpå kommer behandleren min og skrubber det inn i huden, før det er tid for et herlig og lunt urtebad. Et stort og flott trebadekar er fylt med varmt vann og urter, og rundt det er det igjen pyntet med vakre blomster, levende lys og røkelse. Alt er gjort med den største kjærlighet og energi. Jeg har fått utrolig myk babyhud Tenk at alt dette er laget av naturens egne produkter! Ikke noen flotte franske merker eller noe sånt. Nei, her går vi “back to basic”, og det er enkelt, men enormt effektivt.

Nå er jeg i ferd med å venne meg til det. Alle de tre måltidene hver eneste dag består av minst tre retter. Det er alltid en slags salat, så en deilig krydret grønnsakssuppe og som regel en risrett med grønnsaker. Alltid fersk frukt til dessert. Nam!

Etter en ettermiddagshvil vil jeg ta en tur ned til Negombo city, og sitter på med resortets tuk-tuk inntil sentrum. Det tar rundt åtte minutter i rushtiden. Det vrimler av mennesker, hunder og masse annet fint. Mopeder, motorsykler og tuk-tuker fyller det meste av gatebildet. Jeg er på jakt etter en skredder, for jeg vil gjerne få sydd et par lette sommerkjoler. Sjåføren viser meg et morsomt lite sted som jeg aldri ville ha funnet selv. Det er masse mennesker som sitter og syr på bakrommet. Jeg finner stoff og pruter litt på prisen. Avtalen blir 110 kroner for en sommerkjole. Jeg kan hente den om noen dager, og da får jeg se om kvaliteten lever opp til mine forventninger.

Ellers må jeg bare si at det ikke er noe ved denne turen som har skuffet meg til nå. Folkene, servicen, maten, behandlingene, yogaen – ja, alt har levd opp til mine forventninger på alle måter. Jeg kjenner en dyp ro og en indre stillhet som jeg ikke har følt på veldig lenge. Jeg er rolig, og jeg får også behov for å bare være alene og fordype meg i tankene mine. Det føles som om sinnet står stille. Jeg føler meg mer avslappet enn jeg kan huske at jeg har vært. Og likevel sa yogaguruen min i dag tidlig at jeg er stresset. Han tok meg hardt i håret på toppen av hodet og sa at pannen min og mitt tredje øye ikke klarte å slappe av under meditasjonen. “Hva er det som stresser deg i livet?” spurte han omsorgsfullt. Litt av et spørsmål å få klokken syv om morgenen!

Det er visst noen rutiner som skal legges om når jeg kommer hjem. Men det er jo nettopp derfor jeg har gitt meg selv den gaven det er å reise avgårde på en slik tur. Jeg vil noe mer og noe bedre med livet mitt enn å bare la det skure og gå og akseptere de livsstilssykdommene som sakte innhenter de fleste av oss hvis vi ikke behandler kropp og sinn med fornuft og kjærlighet. For meg er det ikke nok å bli gammel. Jeg vil være frisk, bevegelig, blid og gammel.

 

Dag 6

 

KLYSTÈR OG HERLIGE BEHANDLINGER

Jeg har allerede blitt helt avhengig av både kokt vann med honning, morgenyoga og meditasjon. Det er simpelthen fantastisk å starte dagen på den måten. Jeg kjenner at jeg har endret kroppsfasong, og jeg tror jeg har gått ned i vekt. Det er kanskje ikke så rart, nå som jeg bare spiser omtrent halvparten av det jeg gjorde hjemme. Forskjellen er nok at her får jeg mat som passer til min kroppstype, og jeg får nok til å holde forbrenningen høy hele dagen.

Hjemme har jeg en lei tendens til å spise lite til frokost og lunsj før jeg tar helt av til middag. I Ayurveda-tradisjonen anbefaler man å spise en stor frokost, helst innen klokken 08.30. Lunsjen skal være klokken 13.00, og middagen skal man spise minst to timer før man legger seg.

Det er likevel utrolig hva fem dager kan gjøre. De ømme føttene mine har aldri, og da mener jeg ALDRI kjentes bedre. De er knapt ømme lenger, og jeg kan få massasje på dem uten at det gjør vondt. Jeg er overhodet ikke oppblåst lenger. Huden min er fin og babymyk, og jeg er rolig og avslappet og føler en indre harmoni. Jeg blir ikke irritert og har ikke lenger kort lunte. Hodepinen er borte, og jeg føler meg bare generelt friskere i kropp og sinn. Jeg er fortsatt litt stiv i ledd og muskler, men likevel er jeg bedre enn jeg var da jeg kom for noen dager siden.

Derfor kan jeg allerede i dag konkludere med at det går i riktig retning. Innerst inne i hjertet mitt skulle jeg ønske at alle kunne gi seg selv den gaven det er å reise på et slikt opphold. Det åpner virkelig ens øyne for de mange mulighetene vi har for å passe godt på kropp og helse. Her føler jeg en stor frihet. Frihet til å velge hvas om er godt for meg! Igjen vil jeg takke for at jeg får være her og for at jeg har lært masse nytt som vil gagne meg i mange år framover.

Legen kommer innom for en morgenkonsultasjon, og jeg fortsetter med urtemedisin og utrensing. Pulsen er på 72 og blodtrykket på 90/60, som vanlig. D. Arnand sier at jeg ser gladere ut i dag, og det er jeg visst også.

I dag foreskriver han en oljekroppsmassasje, en ansiktsbehandling og 20 minutter i en dampboks. Det er en rykende varm trekasse der bare hodet mitt stikker ut. Det kommer damp med rensende urter fra bunnen av kassen. Jeg skal si deg det er varmt! Huff, som jeg svetter. Jeg forsøker å meditere, presse tankene vekk og tenke på alt annet enn damp, men jeg klarer ikke mer enn å lukke øynene. Det var 20 lange minutter og en het omgang. Da jeg kom ut ble jeg svimmel, og jeg måtte drikke masse vann før jeg la meg på sengen for å slappe av. Dampen er veldig utrensende og slankende, så jeg holder sikkert ut igjen i morgen! Det er ordentlig varmt i dag, og det er nesten bare i bassenget man orker å være. Jeg har prøvd å sole meg litt, men det blir fort for varmt. Jeg nyter det deilige lunkne vannet i bassenget og har ingenting jeg må gjøre før til ettermiddagen.

Klokken 15.30 skjer det! Det er tid for klystér. Jeg er litt spent på hvordan det er. Jeg har ofte fått tarmskylling hjemme, men aldri prøvd denne formen for klystér. Legen kommer til villaen min og ber meg ta plass på benken. Jeg skal ligge på venstre side og slappe helt av. Jeg har tatt på meg en kjole, slik at jeg ikke skal føle meg helt naken i Evas drakt. Legen gir meg et sterilt éngangs-gummirør som skal stikkes opp der bak. Han gjør det ganske forsiktig, og det er verken ubehagelig eller vondt. Jeg merker knapt noe, og det går fort. Han sprøyter 50 ml lunken olje med masse forskjellige urter i baken min. Jeg skal ligge stille på benken i ti minutter før jeg skal hvile meg på sengen i en time, og deretter går jeg på toalettet. Denne behandlingen kalles “vasti” og er en av de mest sentrale behandlingene i den ayurvediske vitenskapen.

Jeg har visst lovet å skrive om hvordan det var å sove på gulvet, men jeg må nok skuffe deg og si at jeg foretrakk madrassen min med myggnettingen når alt kom til alt. Det er ikke fordi det er så mye mygg her, men jeg er så redd for edderkopper at det er tryggere for meg å ligge under et nett når jeg skal sove.

Likevel har jeg flere edderkopper i huset mitt hjemme i Danmark enn her. Det dyret jeg har sett mest av her er et lite, grått ekorn som danser rundt mellom trærne og sitter og kikker nysgjerrig på meg mens jeg spiser. De er så søte. Klokken 17.00 er det tid for de fem tibetanerne. Jeg merker hvordan det har blitt lettere og lettere for meg å utføre øvelsene, og jeg har blitt veldig mye mykere på kort tid.

Klokken 18.30 er det matlagingskurs. Vi lærer å lage kokosmelk, bake små, sunne matbrød og lage en herlig karri- og linserett. All mat er vegetarisk og lages etter ayurvediske forskrifter. Jeg skulle gjerne ha lært enda mer, men det vet jeg at Martin kan gjøre noe med til neste gang. Han har lovet å legge ut oppskriftene på hjemmesiden, slik at alle kan få nytte av dem.

 

Dag 7

 

MeLK OG HONNING

Reisen er nesten over for denne gang, men ikke for alltid. Jeg har allerede bestemt meg for å se gjennom kalenderen min, slik at jeg kan komme tilbake så fort som mulig.

Det er siste dag sammen med yogaguruen vår. Han kommer jeg nok til å savne. Et meget inspirerende og behagelig menneske som jeg føler har masse å lære meg. Jeg vet at Martin jobber med å få ham til Danmark i februar, og det håper jeg kommer til å skje. Da skal jeg være den første til å melde meg på alle yogatimene hans. Etter frokosten er det tid for min siste legekonsultasjon, der det skal gjøres opp status. Det eneste som er igjen av mine skavanker er noen få muskelspenninger. Det er som om kroppen min er livredd for å komme ut i den store friheten det er å leve uten disse spenningene. Min egen konklusjon er at problemer ligger mer mellom ørene enn i selve kroppen min.

Likevel vil legen gjerne pakke meg inn i varm melk med honning og brun ris og gi meg et varmt urtebad. Etterpå får jeg en “siroharda”, som er en teknikk der varm olje renner ned fra en messingskål som henger over hodet mitt. Jeg avslutter med hode- og ansiktsmassasje. Det er nesten meditativt for meg, og jeg svever et sted mellom våken og sovende tilstand. Det er himmelsk!

Fordi det er siste dag og avslutningen på min utrensingsprosess, skal jeg få en ny form for klystér som består av varmt vann med sesamolje og masse urter som har kokt hele natten. Legen viser stolt fram blandingen sin. Han sier at denne behandlingen kurerer mer enn 1000 forskjellige sykdommer, og jeg ser på ham at han vet hva han snakker om.

I dag skal jeg få 600 ml væske inn i den motsatte enden av der jeg vanligvis inntar væske. Jeg er fortsatt litt spent, men det er på ingen måte vondt, og på personalet merker jeg at det er en helt naturlig behandlingsform og en måte å lege seg selv på, Og uten å gå inn i for mye detalj kan jeg fortelle deg at det kommer en stor “bonus” ved neste toalettbesøk. Det føles veldig merkelig.

Jeg skal også ha neseskylling i dag. Det er faktisk den behandlingen jeg er mest nervøs for. Jeg har en litt skjør nese. Legen ber meg legge meg på ryggen på benken før han putter vatt inn i det ene neseboret mitt og drypper et par dråper olje i det andre. Så bytter han.

Jeg skal trekke pusten dypt inn gjennom nesen flere ganger og vente på at det kommer slim og andre ting ned i munnen, før jeg spytter det ut. Det er ganske ekkelt. Det bryr ikke jeg meg om, men jeg skjønner godt hvorfor det er bra for meg når legen har forklart hele prosessen. Neseskylling er spesielt godt for de som har hatt bi- og pannehulebetennelse, og har nedsatt hørsel og dårlig syn.

Jeg har aldri vært spesielt plaget av appelsinhud, men litt har jeg da hatt. Og nå er det borte! Hurra. Jeg kan nesten ikke forstå det, men det er altså sant. Jeg måtte faktisk ta et bilde, slik at det store øyeblikket ble foreviget.

På ettermiddagen er det for siste gang tid for de fem tibetanerne. Nå føler jeg meg fullstendig klar og utrustet til å reise hjem og fortsette med de gode rutinene hver dag. Det er øvelser jeg kan gjøre hjemme som vil sikre meg en god energiflyt i kroppen og holde meg i super form.

I tillegg til at jeg har hatt en helt fantastisk tur og blitt skjemt bort med alle former for gode behandlinger, sunn mat og solskinn, har jeg også kofferten full av verktøy som jeg kan bruke med én gang jeg kommer hjem. Jeg kan gjøre de fem tibetanerne, og jeg har fått meditasjonsverktøy og gode yogaøvelser samt en ordentlig god innsikt i hvordan jeg skal pleie meg selv om min helse på en optimal måte.

Jeg er slett ikke klar for å reise hjem. Det har vært et uforglemmelig opphold som i stor grad har fått meg til å åpne øynene. Jeg har fått livsvarige gaver med meg hjem, og disse skal jeg bruke på meg selv resten av livet og dele ut til alle jeg elsker og alle som vil ha dem. Jeg håper du snart selv får reist på tur. Husk å leve livet slik at det blir sunt og morsomt.

Kjærlig hilsen fra en svært glad og tilfreds

 

Zennie